Vold og strafferett 

Det har vært en utvikling i hva som er oppfattet som vold i samfunnet, og definisjonen av hva som er vold har endret seg over tid. Forståelsen av en handling er avhengig av tid og sted – og til dels også relasjoner. Det er altså ikke naturgitt hva som ”er lov” og hva som er forbudt. Et godt eksempel på en handling som har vært forstått som et grensetilfelle mellom vold og noe annet - i dette tilfellet oppdragelse – er det å slå barn. Da loven om ”rett til måteholden kroppslig refselse av barn” fra foreldres eller foresattes side fra 1891 ble opphevet i 1972 skapte det betydelig motstand. Det var mange som mente at det ikke var selvsagt at barn skulle nyte samme vern mot legemsfornærmelse som voksne (straffelovens § 228)

Norsk straffelovgivning har alltid inneholdt straffebud for noen av de handlingene vi i dag kaller vold. Drap har for eksempel vært kriminalisert så lenge vi har hatt lover. På den annen side har tidligere kriminallover tillatt handlinger som vi i dag ville betegnet som vold. Christian V’s Norske lov fra 1687 åpnet for at husbonden kunne straffe og refse menneskene i eget hushold. Dette inkluderte barn og tjenestefolk. Husbonden kunne straffe med ”Kæp, eller Vond, men ei Våben.” I dag ville dette blitt kalt vold i nære relasjoner.

Det mange er vant til å tenke på som vold, er alvorlig fysisk vold, som for eksempel slag og spark. I dag omfatter vold også seksualisert vold som voldtekt og andre seksuelle overgrep mot barn og voksne. Også handlinger som ikke direkte går ut over kroppen, som trakassering, mobbing og bevisste avvisninger, defineres i dag som vold av mange (se for eksempel Isdal 2000).

Det hevdes ofte at det blir stadig mer vold. I en artikkel fra 1999 skriver den danske juristen og sosiologen Flemming Balvig (Balvig) imidlertid:

- Det har formentlig aldrig i historien forekommet så få uønskede fysiske reaktioner     mennesker imellem i dagligdagen som her ved udgangen av det 20ende århundrede
- Det har formentlig aldrig i historien været en så stor del af de uønskede fysiske reaktioner mennesker imellem i dagligdagen der er blevet opfattet og defineret som vold – og derved er blevet betragtet som politi-og straf-problematik som nu.

Når forståelsen av vold endres innvirker dette også på lovverket, gjennom at det kommer krav eller forslag om forandring av lovtekster. Et godt eksempel på dette er Kvinnevoldsutvalgets forslag om endring av straffelovens paragraf 219, som ble vedtatt i oktober 2005 og trådte i kraft 1. januar 2006. Paragrafen omfatter en nyere forståelse av det som i dag ofte kalles vold i nære relasjoner enn den vi fant i straffeloven av 1902.