konflikten
Mange vil reagere mot å kalle det de har opplevd for en konflikt. Mennesker som blir utsatt for det som kalles ”blind vold” deler ofte ikke vurderingen om at de har, eller hadde, en konflikt, i betydningen strid, tvist eller uoverensstemmelse, med gjerningspersonen(e). Det er også ulike forståelser av for eksempel vold mot kvinner i nære relasjoner. Langt fra alle vil være enige i at denne formen for vold dreier seg om en konflikt. Mange hevder at det dreier seg om en situasjon med manglende likestilling mellom partene og om mannens ønske om å ha makt over kvinnen. Kanskje er det mer nærliggende å snakke om krenkelseshåndtering eller overgrepshåndtering?
mekling mellom offer og gjerningsperson
Ved mekling kan man i noen tilfeller stille med flere meklere. I et finsk prosjekt der en har arbeidet med vold i nære relasjoner har en for eksempel ofte brukt både en mannlig og en kvinnelig mekler i samme møte (Flinck). Det er også mulig å møtes indirekte, dvs. at mekleren snakker med partene hver for seg og formidler tanker, ønsker og informasjon mellom partene.
Innenfor EU har en fått et rammevedtak, Council Framework Decision of 15 March 2001 on the standing of victims in criminal proceedings (Council of the european union), som anbefaler at mekling skal være en del av den ordinære rettsprosessen i saker som egner seg for dette. Dette vil ofte være ensbetydende med saker der offeret er interessert i å delta i mekling. Meklingen kan foregå på et hvilket som helst stadium av rettsprosessen, dvs. både før og etter domstolsbehandlingen. Rammevedtaket stadfester at medlemsstatene bør sikre at resultatet av meklingen, for eksempel en avtale mellom partene, tas i betraktning når saken avgjøres i retten.
Som en følge av dette vedtaket har flere land lovfestet mekling, for eksempel Sverige (Sverige. Lover).
Norske myndigheter har fått mer fokus på restorative justice og mekling. Det har vært gjort forsøk med mekling mellom offer og gjerningsperson etter dom, og det er interesse for konfliktrådenes prosjekter, blant annet et prosjekt som Konfliktrådet i Agder driver i samarbeid med Arendal fengsel (Hydle).
I Norge har vi også frittstående prosjekter med fokus på møter mellom overgriper og offer, eksempelvis i voldssaker. Ett av disse er Gatemeglingsprosjektet i Oslo som drives av Røde Kors (Røde Kors)
Utenlands drives flere interessante restorative justice-prosjekter. Det har vært drevet langsiktige forsøk med møter mellom offer og overgriper i Østerrike, Belgia (Buntinx), Finland, Frankrike og Tyskland. Det har vært drevet pilotprosjekter blant annet i Sverige, Nederland, Luxemburg, Irland og Spania. Alvorlighetsgraden i sakene som behandles varierer, men mange av prosjektene omfatter det som regnes som alvorlige lovbrudd. Det varierer
også om restorative justice brukes i tillegg til en vanlig rettsprosess, eller som et alternativ. Det første er fortsatt mest vanlig, men et eksempel på det siste er prosjektet på voldtektsmottaket på Rikshospitalet i København. Her har kvinner som ikke ønsket å anmelde voldtekten de var utsatt for fått mulighet til kontakt med overgriper.
Prosjektleder Karin Sten Madsens (Madsen) beskriver hvorfor prosjektet kom i gang, og hvorfor det er viktig for kvinnene
nettverksmekling/stormøter
Konflikter kan bli til noe positivt dersom alle involverte møtes med respekt. Nettverksmekling og stormøter samler ikke bare de involverte i en konflikt, men også andre som står dem nær, eller som de har tillit til. I mange tilfeller kan også disse være berørt av konflikten, selv om de ikke har vært ansvarlige for den. Konfliktrådet har gjennomført prosjekter med nettverksmekling, og vil se på hvor vidt denne typen mekling skal bli en del av Konfliktrådets ordinære tilbud.
“sentencing circles”
I en ”sentencing circle” benyttes gamle tradisjonelle metoder fra urfolkene i ulike land. Deltakerne i en slik sirkel er den tiltalte, offeret, begges familie og viktige og interesserte medlemmer av lokalsamfunnet. I tillegg deltar en dommer, en polititjenesteperson og en forsvaradvokat eller aktor.
Det som kjennetegner en ”sentencing circle” er at alle medlemmene i sirkelen tilkjennes samme makt, status og privilegier, og sirkelen fungerer etter konsensusmetoden. En må altså bli enige om hva som skal skje med personen som har begått overgrepet, og alle som ønsker å si noe skal lyttes til.
”Sentencing circles” er foreløpig mest brukt i samfunn med store urbefolkninger som Canada og New Zealand.