Hopp til hovedinnhold
spacer.gif
Dropp navigasjonskoblinger
Om senteret
Kontakt oss
Ansatte
English
litenlogo   
 
blank.gif
blank.gif
blank.gif
blank.gif

Kjønnslemlestelse - lover og konvensjoner 

09.04.2009 
Kjønnslemlestelse av jenter har vært forbudt og straffbart i Norge fra 1995. Praksisen strider mot grunnleggende menneskerettigheter, og mot FNs kvinnekonvensjon og barnekonvensjon, artikkel 24.
Lov om forbud mot kjønnslemlestelse
LOV 1995-12-15 nr 74: Lov om forbud mot kjønnslemlestelse har foruten forbudsbestemmelsen også én bestemmelse om avvergeplikt. Departementene har i tilknytning til loven laget en egen "Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse" pdf-dokument.

Alle former for kjønnslemlestelse av jenter og kvinner er straffbart etter lov om forbud mot kjønnslemlestelse § 1. Straffen er fengsel inntil 3 år, men inntil 6 år dersom inngrepet medfører sykdom eller arbeidsudyktiget som varer over 2 uker, eller uhelbredelig lyte, feil eller skade. Dersom inngrepet medfører død eller betydelig skade på legeme eller helbred, er straffen fengsel inntil 8 år.

Loven omfatter alle som utfører kjønnslemlestelse, også helsepersonell. Det er like straffbart å hjelpe til (medvirke til) at kjønnslemlestelse blir utført. Dette betyr at dersom foreldre eller andre familiemedlemmer som bor i Norge bidrar til at en jente eller kvinne utsettes for kjønnslemlestelse - for eksempel ved å bringe jenta eller kvinnen til en person, eventuelt lege, som skal utføre selve inngrepet enten i Norge eller i utlandet - kan de straffes for dette. Det har ingen betydning om jenta eller kvinnen selv samtykker til kjønnslemlestelsen.

Å fornye eller gjenskape en tidligere kjønnslemlestelse er også forbudt. Dette gjelder f eks tilfeller hvor kvinnen, eventuelt mannen eller øvrige familiemedlemmer, ønsker ny gjensying, etter samleie eller fødsel.

Det er altså straffbart å bidra til at noen blir kjønnslemlestet, eller å unnlate å avverge kjønnslemlestelse, men det er ikke straffbart å være kjønnslemlestet.

Avvergeplikt og opplysningsplikt
Lov om forbud mot kjønnslemlestelse aktualiserer to ulike plikter – avvergeplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten. Plikten til å handle gjelder også rekonstruksjon av tidligere kjønnslemlestelse. I mange tilfelle vil de to pliktene overlappe hverandre.

Både avvergelsesplikten og opplysningsplikten går foran lovbestemt taushetsplikt og omfatter offentlige instanser og tjenester, samt organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, kommune eller fylkeskommune. Avvergelsesplikten gjelder i tillegg for ansatte i trossamfunn og forstandere og religiøse ledere i trossamfunn. I motsetning til opplysningsplikten, gjelder avvergelsesplikten også de tilfellene der en kvinne over 18 år står i fare for å bli kjønnslemlestet.

Avvergeplikten er knyttet direkte til lovforbudet om kjønnslemlestelse. Plikten gjelder når kjønnslemlestelse ennå ikke har skjedd, når det er mer sannsynlig at jenta vil bli kjønnslemlestet enn at hun ikke vil bli det, og man har mulighet til å avverge den. Det kan for eksempel skje ved at man melder fra til politiet eller barneverntjenesten eller ved å bidra i en tiltaksprosess med hensikt å stanse en planlagt lemlestelse.

Opplysningsplikten har et bredere formål og gjelder barns omsorgsituasjon generelt fram til barnet er 18 år. Den er en lovpålagt plikt til å gi opplysninger (ofte omtalt som meldeplikt) til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt. Kjønnslemlestelse anses som alvorlig omsorgssvikt. En begrunnet bekymring om at et barn kan bli utsatt for kjønnslemlestelse skal derfor alltid meldes til barneverntjenesten. Det videre ansvaret for å søke å avverge kjønnslemlestelse vil deretter ligge hos barneverntjenesten.

Ved å melde fra til barneverntjenesten har man i de fleste tilfeller innfridd opplysningsplikten og avvergeplikten samtidig. Dersom det er fare for at kjønnslemlestelsen vil skje i umiddelbar fremtid slik at bekymringsmelding til barneverntjenesten vurderes å ta for lang tid, bør saken anmeldes rett til politiet.

I tillegg kan man ha opplysningsplikt også når kjønnslemlestelse allerede er utført, for eksempel hvis foreldrene ikke sørger for at jenta får den helsehjelpen hun har behov for eller jenta har yngre søstre som kan stå i fare for også å bli kjønnslemlestet.

Man kan straffes for brudd på avvergeplikt eller opplysningsplikt dersom man ikke søker å avverge kjønnslemlestelse, og kjønnslemlestelse faktisk blir foretatt eller forsøkes utført.
FNs barnekonvensjon
FNs kvinnekonvensjon
Norsk versjon av Kvinnekonvensjonen.


Professor Henriette Sinding Aasen har på initiativ fra Barne- og likestillingsdepartementet forfattet dokumentet "Menneskerettslige aspekter knyttet til kjønnslemlestelse og helseundersøkelser" hvor du kan lese mer om menneskerettslige forpliktelser og kjønnslemlestelse.

Kjønnslemlestelse

blank.gif
blank.gif blank.gif blank.gif