Kjønnslemlestelse - lover og konvensjoner 

Lov om forbud mot kjønnslemlestelse aktualiserer to ulike plikter – avvergeplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten. Plikten til å handle gjelder også rekonstruksjon av tidligere kjønnslemlestelse. I mange tilfelle vil de to pliktene overlappe hverandre.

Både avvergelsesplikten og opplysningsplikten går foran lovbestemt taushetsplikt og omfatter offentlige instanser og tjenester, samt organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, kommune eller fylkeskommune. Avvergelsesplikten gjelder i tillegg for ansatte i trossamfunn og forstandere og religiøse ledere i trossamfunn. I motsetning til opplysningsplikten, gjelder avvergelsesplikten også de tilfellene der en kvinne over 18 år står i fare for å bli kjønnslemlestet.

Avvergeplikten er knyttet direkte til lovforbudet om kjønnslemlestelse. Plikten gjelder når kjønnslemlestelse ennå ikke har skjedd, når det er mer sannsynlig at jenta vil bli kjønnslemlestet enn at hun ikke vil bli det, og man har mulighet til å avverge den. Det kan for eksempel skje ved at man melder fra til politiet eller barneverntjenesten eller ved å bidra i en tiltaksprosess med hensikt å stanse en planlagt lemlestelse.

Opplysningsplikten har et bredere formål og gjelder barns omsorgsituasjon generelt fram til barnet er 18 år. Den er en lovpålagt plikt til å gi opplysninger (ofte omtalt som meldeplikt) til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt. Kjønnslemlestelse anses som alvorlig omsorgssvikt. En begrunnet bekymring om at et barn kan bli utsatt for kjønnslemlestelse skal derfor alltid meldes til barneverntjenesten. Det videre ansvaret for å søke å avverge kjønnslemlestelse vil deretter ligge hos barneverntjenesten.

Ved å melde fra til barneverntjenesten har man i de fleste tilfeller innfridd opplysningsplikten og avvergeplikten samtidig. Dersom det er fare for at kjønnslemlestelsen vil skje i umiddelbar fremtid slik at bekymringsmelding til barneverntjenesten vurderes å ta for lang tid, bør saken anmeldes rett til politiet.

I tillegg kan man ha opplysningsplikt også når kjønnslemlestelse allerede er utført, for eksempel hvis foreldrene ikke sørger for at jenta får den helsehjelpen hun har behov for eller jenta har yngre søstre som kan stå i fare for også å bli kjønnslemlestet.

Man kan straffes for brudd på avvergeplikt eller opplysningsplikt dersom man ikke søker å avverge kjønnslemlestelse, og kjønnslemlestelse faktisk blir foretatt eller forsøkes utført.