Forskning viser at det er store forskjeller innenfor gruppen barn og ungdom som krenker andre seksuelt. Dette gjelder både i forhold til hvilke overgrep de har begått, hvem som utsettes overgrepene (alder, relasjon, kjønn), i hvor stor grad det er brukt vold, tvang, press og manipulasjon, hvilke handlinger som er utført (blotting, titting, internettovergrep, beføling og penetrering), hvor lenge overgrepene har pågått og om det er en eller flere utsatte. Det er også stor variasjon i hvilke forklaringer de har oppgitt om årsak til at de har begått overgrep, om de har psykiske lidelser, hvilken oppvekst de har hatt og hvor ofte de gjentar overgrep etter behandling (Långström, Grann, & Lindblad, 2000a; Oxnam & Vess, 2006; Worling, 2001).
De aller fleste unge som krenker andre seksuelt er gutter, men det finnes også beskrivelser av jenter som begår overgrep.
Barn og ungdom som krenker andre seksuelt forstås her som barn og ungdom (under 18 år) som gjentar problematisk seksuelt krenkende handlinger eller begår grovt krenkende handlinger overfor andre barn, ungdom eller voksne. Slike handlinger er ikke normal seksuell utforskning eller manglende kunnskap om hvor grensene for akseptert atferd går. Med unntak av noen avgrensede kliniske studier, finnes det lite forskning om barn og ungdom som har begått seksuelle overgrep i Norge.
Omfang
Norsk kriminalstatistikk (Statistisk Sentralbyrå, 2007, tabell 15 ) viser at det i 2004 var 71 barn mellom 5 og 15 år som var siktet for en seksualforbrytelse. I gruppen ungdom mellom 15 og 18 år var 102 siktet for seksualforbrytelse. Den største kategorien for begge aldersgruppene var seksuell omgang med barn. De aller fleste barn og ungdom var siktet for overgrep mot barn yngre enn seg selv. I USA utgjør barn og ungdom under 18 år en tredjedel av den registrerte seksualkriminalitet (FBI, 2006). .
En norsk undersøkelse har kartlagt hjelpeapparatets befatning med denne typen saker. Psykisk helsevern for barn og unge og barnevernskontor i Hordaland rapporterte omfanget og karakteristika ved unge som hadde begått seksuelle overgrep (Birkhaug et al., 2005). I 2000 fant de to aktuelle saker med barn eller ungdom som hadde begått seksuelle overgrep, mens antallet saker økte til 11 i 2001, 27 i 2003 og 17 i 2004. De fleste barna hadde begått overgrep mot en bekjent eller mot noen innenfor familien. Typen overgrep var inndelt etter de juridiske begrepene seksuell atferd, seksuell handling og seksuell omgang. De fleste hadde begått seksuell omgang, dernest seksuell handling og seksuell atferd. I en tilsvarende engelsk undersøkelse i et mindre lokalsamfunn fant man at antall saker fanget opp av hjelpeapparatet utgjorde 1,5 promille av gutter mellom 12 og 17 år (James & Neil, 1996)
En annen måte å undersøke forekomst på er å spørre utsatte om alder på overgriper. I en norsk undersøkelse fant man at nesten halvparten av utsatte jenter mellom 18-20 oppgav at overgriper var under 20 år (Mossige, 2001). Andre forskere har kartlagt antall utøvere ved å spørre gutter om de har begått seksuelle overgrep (Kolivas & Gross, 2007). Slike selvrapporteringsundersøkelser gir et langt høyere antall utøvere av seksuelt krenkende handlinger enn kriminalstatistikken
Karakteristika ved barn som har begått seksuelle overgrep
I en studie i USA fant Gray (1999) at 13-18 % av overgrep mot barn var begått av barn under 13 år. De yngste barna i denne gruppen var 3-4 år, selv om det er vanligere at slik atferd starter i 6-9 årsalderen (S. Righthand, Welch, C., 2001).
Eksisterende litteratur om barn under 12 år som begår seksuelle overgrep er i stor grad kliniske beskrivelser (se for eksempel Araji, 1997; Gil & Johnson, 1993), og i liten grad systematisk forskning. I en litteraturgjennomgang av empirisk og klinisk litteratur fant Araji (1997) at barn og unge som forgriper seg seksuelt kommer fra dårlig fungerende familier med vanskelig skilsmisse, vold, rusmisbruk, seksualiserte omgivelser, dårlige rollemodeller, dårlige relasjoner mellom foreldre og barn, samt hadde foreldre som selv hadde opplevd seksuelle overgrep.
I en større undersøkelse sammenlignet Friedrich og medarbeidere (2003) 620 barn under 12 år som krenket andre barn seksuelt, med et normalutvalg og barn som var fanget opp av psykiatrien. De fant at å begå overgrep hang sammen med faktorer som psykiske vansker, å ha vært utsatt for overgrep eller vold, sosial kompetanse og sosiodemografiske forhold.
Karakteristika ved ungdom som har begått seksuelle overgrep
Det er store forskjeller på ulike grupper ungdommer som begår seksuelt krenkende handlinger med hensyn til antall offer, kjønn og alder på offer, samt type handlinger og grad av vold i overgrepene (Långström, Grann, & Lindblad, 2000a; S. Righthand & Welch, 2004; S. Righthand, Welch, C., 2001; van Wijk et al., 2005).
Studier tyder på at ungdom som begår seksuelle overgrep har kan deles inn i følgende grupper:
- Tenåringsgutter som voldtar andre gutter eller menn
- Tenåringsgutter som voldtar voksne kvinner
- Tenåringsgutter som begår overfallsvoldtekter på jevnaldrende
- Tenåringsgutter som begår voldtekter mot jenter de kjenner / møter på fest og lignende
- Tenåringsgutter som har sex med barn med mye lavere alder enn dem selv
- Tenåringsgutter som blotter seg
- Tilbakestående ungdommer som har sex med barn
- Tenåringsjenter som gjør seksuelle handlinger med barn de passer på
- Tenåringsjenter som tvinger yngre jenter til å være med på seksuelle handlinger
Risiko for å begå nye overgrep etter behandling og/eller straff (tilbakefall) er også vanskelig å vurdere. Underrapportering i forhold til denne typen overgrep gjør at estimater for tilbakefall er vanskelig å måle.
I en klassisk typologi deler Becker og Kaplan (1988) ungdom inn i tre grupper med hensyn til tilbakefall:
1. Ungdommen begår ett overgrep
2. Ungdommen er kriminell og kan også gjenta seksuelle overgrep
3. Ungdommen har avvikende seksuelle interesser og vil etter hvert utvikle parafilier
En svensk undersøkelse utført av Långström og medarbeidere (2000a) fant frem til at barn og ungdom som hadde begått seksuelle overgrep kunne inndeles i fem ulike grupper etter de handlingene de hadde utført og noen andre karakteristika som bakgrunnshistorie, tilbakefall og andre egenskaper.
Tabellen viser inndeling av type overgrep og andre karakteristika for handlinger begått av ungdommer i alderen 15-20 år (Långström et al (2000a) ).
| Gruppe |
Beskrivelse av overgrep |
Andre karakteristika |
| 1 |
Penetrering av gutter / menn på offentlig sted |
|
| 2 |
Ikke-kontakt overgrep (blotting med mer) |
90 % begått flere overgrep |
| 3 |
Penetrerte jenter / kvinner fra tenårene og oppover på offentlig sted |
Svært voldelig gruppe |
| 4 |
Forgrep seg mot barn de kjente på private steder |
30 % flere offer
70 % flere ganger med samme offer |
| 5 |
Penetrasjon mot tenåringsjenter innendørs |
Moderat vold |
Undersøkelser viser at ungdom som har begått seksuelt krenkende handlinger har vokst opp med familieproblemer og vært utsatt for omsorgssvikt, mishandling, vold, fattigdom og seksuelle overgrep (Johnson & Knight, 2000; Jonson Reid & Way, 2001; Ryan, 1998; Sarwer, Kalichman, Johnson, Early, & Ali, 1993). I Sverige fant forskere at omlag halvparten av ungdommene som utsatte andre barn for overgrep hadde vært i kontakt med det psykiatriske hjelpeapparatet og hele 70% hadde kontakt med barnevernet før de begikk overgrepet. Litt under halvparten (45 %) hadde vært plassert i fosterhjem eller institusjon før overgrepene fant sted (Langstrom & Lindblad, 2000).
Forskere har også beskrevet at majoriteten av ungdommer som forgriper seg seksuelt har vært utsatt for ulike traumatiske hendelser, og mange fylte kriteriene for PTSD- diagnosen (McMackin, Leisen, Cusack, LaFratta, & Litwin, 2002) eller alvorlig dissosiasjonsforstyrrelse (William N. Friedrich et al., 2001). Gruppen er også preget av sosial isolasjon og har få kamerater (Miner & Munns, 2005). Den siste faktoren forbindes ofte med høy tilbakefallsrate (Hanson, 2006)
Teorier om hvorfor barn og unge begår seksuelle overgrep
Mange forskere har fremsatt hypoteser og forklaringsmodeller for hvorfor voksne forgriper seg seksuelt på barn og unge (Barbaree, Marshall, & McCormick, 1998; Beech & Mitchell, 2005; Knight & Sims Knight, 2004; Langfeldt, 1999; William L. Marshall & Marshall, 2000; Prentky, Knight, Sims Knight, Straus, & et, 1989; Ward & Beech, 2006). For barn og unge som forgriper seg seksuelt, finnes færre forklaringsmodeller.
En hypotese om årsaken til at ungdommer begår seksuelt krenkende handlinger er at de har opplevd seksuelle overgrep som barn. Dette er en omdiskutert hypotese, men det finnes forskning som tyder på at det er likhet mellom overgrep som ungdommer har vært utsatt for og de overgrepene de selv har begått (Veneziano, Veneziano, & LeGrand, 2000).
En annen hypotese er at barn og ungdom som forgriper seg seksuelt har relasjonelle problemer som for eksempel tilknytningsvansker (Rich, 2006a) og andre sosiale problemer (Beech & Mitchell, 2005; Hudson & Ward, 1997; W. L. Marshall, Serran, & Cortoni, 2000).
Behandling og andre tiltak
Forståelsen av hvordan barn og ungdom som har begått seksuelle overgrep kan hjelpes gjennom terapi, har de siste årene fått mer oppmerksomhet (Rich, 2006b).
Det finnes ulike behandlingsmodeller som varierer fra strukturerte kortidsintervensjoner til langvarige psykoterapier / gruppeterapier. Kognitiv atferdsterapi (CBT) er mest omtalt i litteraturen. Mange av tilbudene er integrerte behandlingsmodeller med utgangspunkt i CBT og psykodynamiske elementer (W. L. Marshall, Marshall, L., 2006a)
Forskning tyder på at spesialisert behandling for barn og ungdom som begår seksuelt krenkende handlinger har effekt. Effekten har da vært målt som forekomst av tilbakefall til seksuelle overgrep, og noen ganger også tilbakefall til annen kriminalitet. Tilbakefall er målt som nye hendelser etter at man er blitt avslørt, som regel registrert gjennom nye siktelser, anmeldelser eller dommer. I en gjennomgang av tilgjengelige studier, fant forskerne at behandling synes å virke (Hanson & Bussiere, 1998), men det er gjort lite forskning som knytter behandlingens spesifikke innhold til effekten av behandlingen (Efta Breitbach & Freeman, 2004b). Det meste av denne forskningen foregår i U.S.A. og Canada, hvor kognitiv atferdsterapi (CBT) står sterkt. Nyere studier bekrefter tidligere positive resultater for CBT og Multisystemisk behandling (Fanniff & Becker, 2006), og en randomisert studie med Multisystemisk Terapi (MST) for ungdommer viser redusert risiko for nye overgrep og annen kriminalitet (Borduin, Henggeler, Blaske, & Stein, 1990).
Det finnes ingen systematisk oversikt over behandlingstilnærminger i Europa i forhold til ungdom og barn som har begått seksuelt krenkende handlinger.
Tilbakefall
Mye av forskningen om personer som begår seksuelt krenkende handlinger omhandler tilbakefall. Tilbakefall måles vanligvis gjennom nye strafferettslige hendelser etter at man første gang har blitt oppdaget. Tilbakefall kan også måles ved selvrapportering.
I en sammenfattende metastudie som omfattet over tyve tusen ungdom og voksne som hadde begått seksuelle overgrep, fant forskerne at 13.4 % begikk nye overgrep (Hanson & Bussiere, 1998). Andre studier har funnet at tilbakefallsfaren er høyest hos 18- åringer og går deretter nedover med økt alder (Doren, 2006b; Hanson, 2002).
I Norge viser kriminalstatistikken at 6 % av personer som var siktet for seksuelle overgrep i 1998 fikk en ny siktelse for seksuell kriminalitet innen 2003 (Statistisk Sentralbyrå, 2006).
Referanser
Araji, S. (1997).
Sexually aggressive children: Coming to understand them. Thousand Oaks, CA: Sage Publications.
Barbaree, H. E., Marshall, W. L., & McCormick, J. (1998). The development of deviant sexual behaviour among adolescents and its implications for prevention and treatment.
The Irish journal of psychology, 19(1), 1-31.
Becker, J., Kaplan, M. (1988). The assessment and treatment of adolescent sexual offenders.
Advances in Behavioral Assessment of Children and Families, 4, 97-118.
Beech, A. R., & Mitchell, I. J. (2005). A neurobiological perspective on attachment problems in sexual offenders and the role of selective serotonin re-uptake inhibitors in the treatment of such problems.
Clinical psychology review, 25(2), 153-182.
Birkhaug, P., Mæhle, M., Nielsen, G. H., Knudsen, E. I., Kleive, H., & Solberg, Ø. (2005). Unge overgripere: En kartleggingsundersøkelse i Hordaland.
Tidskrift for Norsk Psykologforening, 42(11), 987-993.
Borduin, C. M., Henggeler, S. W., Blaske, D. M., & Stein, R. (1990). Multisystemic treatment of adolescent sexual offenders.
International Journal of Offender Therapy and Comparative Criminology, 34(2), 105-113.
Doren, D. M. (2006b). What do we know about the effect of aging on recidivism risk for sexual offenders?
Sexual Abuse: Journal of Research and Treatment, 18(2), 137-157.
Efta Breitbach, J., & Freeman, K. A. (2004b). Treatment of juveniles who sexually offend: An overview.
Journal of child sexual abuse, 13(3-4), 125-138.
Fanniff, A. M., & Becker, J. V. (2006). Specialized assessment and treatment of adolescent sex offenders.
Aggression and violent behavior, 11(3), 265-282.
FBI. (2006). Crime in the United States 2004. Uniform Crime Reports.: FBI.
Frenken, J. (1999). Sexual offender treatment in Europe: An impression of cross-cultural differences.
Sexual Abuse: Journal of Research and Treatment, 11(1), 87-93.
Friedrich, W. N., Davies, W. H., Feher, E., & Wright, J. (2003). Sexual behavior problems in preteen children. Developmental, ecological, and behavioral correlates.
Annals of the New York Academy of Sciences, 989, 95-104.
Friedrich, W. N., Gerber, P. N., Koplin, B., Davis, M., Giese, J., Mykelbust, C., et al. (2001). Multimodal assessment of dissociation in adolescents: Inpatients and juvenile sex offenders.
Sexual Abuse: Journal of Research and Treatment, 13(3), 167-177.
Gil, E., & Johnson, T. C. (1993).
Sexualized children. Assessment and treatment of sexualized children and children who molest. Rockville, MD: Launch Press.
Hanson, R. K. (2002). Recidivism and age: Follow-up data from 4,673 sexual offenders.
Journal of interpersonal violence, 17(10), 1046-1062.
Hanson, R. K. (2006). Stability and change: Dynamic risk factors for sexual offenders. In W. L. Marshall, Fernandez, Y. M., Marshall, L. E., Serran, G.A. (Ed.),
Sexual offender treatment controversial issues (pp. 17-32). Hoboken, NJ: J. Wiley.
Hanson, R. K., Arthur, G., Andrew, J. R. H., Janice, K. M., William, M., Vernon, L. Q., et al. (2002). First report of the collaborative outcome data project on the effectiveness of psychological treatment for sex offenders.
Sexual Abuse: Journal of Research and Treatment, 14(2), 169-194.
Hanson, R. K., & Bussiere, M. T. (1998). Predicting relapse: A meta-analysis of sexual offender recidivism studies.
Journal of consulting and clinical psychology, 66(2), 348-362.
Hudson, S. M., & Ward, T. (1997). Intimacy, loneliness, and attachment style in sexual offenders. J
ournal of interpersonal violence, 12(3), 323-339.
James, A. C., & Neil, P. (1996). Juvenile sexual offending: One-year period prevalence study within Oxfordshire.
Child Abuse & Neglect, 20(6), 477-485.
Johnson, G. M., & Knight, R. A. (2000). Developmental antecedents of sexual coercion in juvenile sexual offenders.
Sexual Abuse: Journal of Research and Treatment, 12(3), 165-178.
Jonson Reid, M., & Way, I. (2001). Adolescent sexual offenders: Incidence of childhood maltreatment, serious emotional disturbance, and prior offenses.
American journal of orthopsychiatry, 71(1), 120-130.
Knight, R. A., & Sims Knight, J. E. (2004). Testing an etiological model for male juvenile sexual offending against females.
Journal of child sexual abuse, 13(3-4), 33-55.
Kolivas, E. D., & Gross, A. M. (2007). Assessing sexual aggression: Addressing the gap between rape victimization and perpetration prevalence rates.
Aggression and Violent Behavior, 12(3), 315-328.
Langfeldt, T. (1999). Forståelse og behandling av voksne overgripere. I
Personer som begår seksuelle overgrep mot barn (Skriftserie 7). Oslo: Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA.
Langstrom, N., & Lindblad, F. (2000). Young sex offenders: Background, personality, and crime characteristics in a Swedish forensic psychiatric sample.
Nordic Journal of Psychiatry, 54, 113-120.
Långström, N., Grann, M., & Lindblad, F. (2000a). A preliminary typology of young sex offenders.
Journal of adolescence, 23(3), 319-329.
Marshall, W. L., & Marshall, L. E. (2000). The origins of sexual offending.
Trauma, violence & abuse, 1(3), 250-263.
Marshall, W. L., Marshall, L. (2006a). Therapeutical processes in the treatment of sexual offenders. Paper presented at „The Benefits of Sexual Offender Therapy“. 9th Conference of the International Association for the Treatment of Sexual Offenders (IATSO)
September 6-9, 2006.
Marshall, W. L., Serran, G. A., & Cortoni, F. A. (2000). Childhood attachments, sexual abuse, and their relationship to adult coping in child molesters.
Sexual Abuse: Journal of Research and Treatment, 12(1), 17-26.
McMackin, R. A., Leisen, M. B., Cusack, J. F., LaFratta, J., & Litwin, P. (2002). The relationship of trauma exposure to sex offending behavior among male juvenile offenders.
Journal of child sexual abuse, 11(2), 25-40.
Miner, M. H., & Munns, R. (2005). Isolation and Normlessness: attiduinal comparison of adolescent sex offender, juvenile offenders and nondelinquents.pdf.
International journal of offender therapy and comparative criminology, 49(5), 494-504.
Mossige, S. (2001). Ungdoms holdninger til seksuelle krenkelser og overgrep. Ungdommers oppfatning av barn som legitime mål for seksuelle handlinger. Oslo: NOVA.
Oxnam, P., & Vess, J. (2006). A personality-based typology of adolescent sexual offenders using the Millon Adolescent Clinical Inventory.
New Zealand journal of psychology, 35(1), 36-44.
Prentky, R. A., Knight, R. A., Sims Knight, J. E., Straus, H., & et, a. (1989). Developmental antecedents of sexual aggression.
Development and psychopathology, 1(2), 153-169.
Rich, P. (2006a).
Attachment and Sexual Offending: Understanding and Applying Attachment Theory to The Treatment of Juvenile Sexual Offenders. Hoboken: John Wiley & Sons Ltd.
Rich, P. (2006b).
Attachment and sexual offending: Understanding and applying theory to the treatment of juvenile sexual offenders. Chichester: John Wiley & Sons LTD.
Righthand, S., & Welch, C. (2004). Characteristics of youth who sexually offend.
Journal of child sexual abuse, 13(3-4), 15-32.
Righthand, S., Welch, C. (2001).
Juveniles who have sexually offended. A review of the professional literature. Washington, DC: U.S. Department of Justice, Office of Justice Programs, Office of Juvenile Justice and Delinquency Prevention.
Ryan, G. (1998). The relevance of early life experience to the behaviour of sexually abusive youth.
The Irish journal of psychology, 19(1), 32-48.
Ryan, G., & Lane, S. (1999). Integrating theory and method. In G. Ryan & S. Lane (Eds.),
Juvenile sexual offending. San Francisco: Jossey-Bass.
Sarwer, D. B., Kalichman, S. C., Johnson, J. R., Early, J., & Ali, S. A. (1993). Sexual aggression and love styles: An exploratory study.
Archives of sexual behavior, 22(3), 265-275.
Statistisk Sentralbyrå. (2007).
Kriminalstatistikk. Tabell 15. Siktede, etter kjønn, alder og type hovedlovbrudd. 2004. Oslo-Kongsvinger: Statistisk Sentralbyrå.
http://www.ssb.no/a_krim_tab/tab/tab-2007-04-13-15.htmlStatistisk Sentralbyrå. (2006).
Kriminalstatistikk. Tabell 24. Tilbakefall i femårsperioden 1999-2003 blant siktede i 1998, etter lovbruddsgruppe i 1998 og lovbruddsgruppe ved tilbakefall. Absolutte tall og prosent. Oslo: SSB.
http://www.ssb.no/emner/03/05/a_krim_tab/tab/tab-2006-12-01-24.html van Wijk, A., Loeber, R., Vermeiren, R., Pardini, D., Bullens, R., & Doreleijers, T. (2005). Violent juvenile sex offenders compared with violent juvenile nonsex offenders: Explorative findings from the Pittsburgh youth study.
Sexual Abuse: Journal of Research and Treatment, 17(3), 333-352.
Veneziano, C., Veneziano, L., & LeGrand, S. (2000). The relationship between adolescent sex offender behaviors and victim characteristics with prior victimization.
Journal of interpersonal violence, 15(4), 363-374.
Ward, T., & Beech, A. (2006). An integrated theory of sexual offending.
Aggression and violent behavior, 11(1), 44-63.
Worling, J. A. (2001). Personality-based typology of adolescent male sexual offenders: Differences in recidivism rates, victim-selection characteristics, and personal victimization histories.
Sexual Abuse: Journal of Research and Treatment, 13(3), 149-166.