I den utstrekning omfangsundersøkelser fra ulike land lar seg sammenligne, har man nå dokumentert forholdsvis godt sammenfallende omfangstall i vestlige land og videre at seksuelle overgrep rammer et betydelig antall barn og unge. Det har imidlertid vært en utfordring at forskere innen feltet har brukt til dels svært forskjellige metoder og definisjoner. Dette har gitt opphav til sprikende omfangstall som i sin tur har gitt næring til skepsis og mistro, både når overgrep avdekkes og når utsatte har stått fram. Det har også resultert i mistenkeliggjøring av fagfolk som har engasjert seg i problemstillinger knyttet til seksuelle overgrep mot barn. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til hvilken definisjon som legges til grunn når man diskuterer tiltak og problemets omfang.
I begrepet ”barn” nedenfor inkluderer vi både barn og ungdom.
Juridisk definisjon
Den juridiske definisjonen av seksuelle overgrep mot barn framgår av straffelovens
kapittel 19 (Straffeloven - 2005 utg.) om seksualforbrytelser.
Det er en rekke egne bestemmelser for overgrep mot barn. Loven forbyr:
- seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd
- seksuell handling eller omgang med barn.
Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd kan f eks være blotting, det å få et barn til å vise fram kjønnsorganet sitt eller forslag om sex. Med seksuell handling menes f eks beføling av bryster eller kjønnsorganer, mens seksuell omgang dreier seg om samleie eller samleielignende forhold som slikking og suging av kjønnsorgan.
Stafferammene forbundet med seksuell omgang er høyere enn for seksuell handling som i sin tur er høyere enn ved seksuell atferd. Den såkalte voldtektsparagrafen (strl § 192) vil i mange tilfeller ikke brytes i saker om seksuelle overgrep mot barn fordi det oftest ikke er ”nødvendig” for overgriperen å bruke vold eller trusler for å oppnå seksuell omgang.
seksuell lavalder
Den seksuelle lavalderen er 16 år. Det er straffeskjerpende dersom barnet som utsettes er under 14 år, når det gjelder seksuell omgang er det ytterligere straffeskjerpende dersom barnet er under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep. Når det gjelder framstillinger (f eks foto eller video) av seksuelle overgrep mot barn eller framstillinger som seksualiserer barn, er det straffbart å befatte seg med disse hvis barnet er eller framstår som under 18 år. Seksuell omgang eller handling mot vederlag med en person under 18 år er også straffbart.
overgripers forhold til den utsatte
Loven skiller også på om overgrepet begås av noen som er i slekt med barnet, om barnet er under overgriperens myndighetsområde (som fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller barn i barneverninstitusjon), eller om overgriperen er en fremmed.
Uavhengig av alder, er det lovstridig å ha seksuell omgang med slektning i nedstigende linje – incest. Som slektning i nedstigende linje regnes biologiske og adopterte etterkommere. Samleie med bror eller søster er straffbart hvis personene er over 18 år.
Straff kan etter flere av bestemmelsene falle bort eller reduseres dersom de det gjelder er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.
Sosialpsykologisk definisjon
Grunnleggende elementer i mange av de definisjonene som er satt fram i sosialfaglig, psykologisk og sosiologisk faglitteratur om seksuelle overgrep mot barn, har vært:
- det er en handling som barnet ikke kan forstå, ikke er modent for og ikke kan gi informert samtykke til
- handlingen krenker barnets integritet
- den voksne utnytter barnets avhengighet og/eller egen maktposisjon
- handlingen baserer seg primært på den voksnes behov
- aktiviteten bryter med sosiale tabuer innenfor familien eller den aktuelle kulturen eller er ulovlig
Det har også vært lagt vekt på at overgrepssituasjonen inneholder momenter av vold, tvang eller trusler, eller at barnet lures. Mange av de mest brukte sosialpsykologiske definisjonene sier ikke noe konkret om hva de seksuelle handlingene består i. De ledsages altså ikke av uttømmende lister med eksempler på overgrep. Definisjonene vil dermed lettere favne den store variasjonen av overgrep som blir gjort mot barn, og som kan være vanskelig å forestille seg på forhånd. Definisjonene kan således også enklere fange opp ”nye typer” overgrep som bl a muliggjøres gjennom moderne informasjonsteknologi – som overgrep via, eller formidlet via, internett eller SMS. I praktisk arbeid kan dette være en fordel.
barn som krenker barn
De siste årene har man i økende grad blitt oppmerksom på uønskede seksuelle kontakter mellom jevnaldrende barn og tenåringer, eldre barn som forgriper seg på yngre, og – av og til – yngre barn som forgriper seg på eldre. Forskning viser dessuten at et ikke ubetydelig antall voksne overgripere begikk sitt første overgrep som barn eller i ung alder. Det blir derfor viktig å inkludere seksuell aktivitet mellom barn som ikke er tuftet på lek og gjensidighet men hvor det er innslag av lureri, press, tvang, trusler eller vold i definisjonene.
incest
Incest er inkludert i definisjonene ovenfor. En snever incestdefinisjon innebærer seksuelt samkvem mellom barn og deres biologiske foreldre eller beste- eller oldeforeldre. Man snakker også om søskenincest. Fra et sosialpsykologisk ståsted vil man ofte å bruke et utvidet incestbegrep som inkluderer alle som innehar en foreldrerolle eller en liknende omsorgsrolle overfor barnet.
definisjonsdebatten i skandinavia
I Skandinavia har debatten om hva man skal definere som et seksuelt overgrep, dreid seg mye om krenkelsenes fysiske karakter. Basert hovedsakelig på den fysiske handlingen, har noen skilt mellom ”grove” eller ”alvorlige” overgrep på den ene siden og ”milde” eller ”trivielle” på den andre siden (Sætre, 1997). For eksempel betraktes en ”samleieaktig” handling som grovere enn beføling, som igjen oppfattes som grovere enn blotting, sjikane eller posering. Implisitt har det ofte ligget en forestilling om at skadevirkningene er større ved det man på denne måten har klassifisert som grove overgrep. Lovens oppbygning, strafferammene og de faktiske straffereaksjonene gjenspeiler en lignende tankegang. Sætre hevder at man ikke kan skille mellom alvorlige og mindre alvorlige overgrep utelukkende ut fra handlingen, men også må ta hensyn til for eksempel relasjonen mellom overgriper og offer, antall krenkelser og krenkere, alder osv.
Forskning viser et komplisert bilde der skadevirkningene er avhengig av langt flere forhold enn den faktiske handlingen barnet har vært utsatt for. Noen former for overgrep har også blitt betraktet som mindre alvorlige fordi de forekommer relativt ofte i samfunnet. Eksempler på dette er sjikane, tilsnakk, blotting og beføling. Å bagatellisere denne typen overgrep er å forveksle statistikk med etikk. At en type overgrep er vanlig forekommende, kan ikke rettferdiggjøre handlingen.
Omfang
I foreliggende norske prevalensundersøkelser (prevalens er den totale forekomsten av en sykdom/tilstand i befolkningen på et gitt tidspunkt) har man konkludert med omfangstall varierende mellom 8 og 19% mht seksuelle overgrep mot jenter og 1 og 14% mht overgrep mot gutter (se tabell på slutten). Forskjellene i forekomsttall kan sannsynligvis forklares ut fra at man har studert ulike utvalg bl a mht alder og representativitet, man har hatt ulik spørsmålsformulering og man har benyttet forskjellige aldersgrenser for barndomsopplevelser. En svensk spørreundersøkelse av et representativt utvalg 17-åringer hvorav 1943 skoleelever og 210 ikke gikk i skole, viste en forekomst for jenter på 11,2% og 3,1% for gutter blant skoleelever og betydelig høyere tall (hhv 28% av jentene og 4% av guttene) for de som ikke gikk i skole (Edgardh & Ormstad, 2000). Forfatterne konkluderte med at tallene for skoleelevene derfor var minimumstall.
Finkelhor (Finkelhor, 1994b) har gått gjennom prevalensstudier fra 21 forskjellige land og hevder at variasjonen i omfangstallene skyldes metodologiske ulikheter og bruk av ulike definisjoner i de forskjellige undersøkelsene. Gorey og Leslie (Gorey & Leslie, 1997) har utført en metaanalyse der de sammenlikner 16 prevalensundersøkelser fra USA og Canada. Da de kontrollerte for de ulike metodene og definisjonene i undersøkelsene, viste det seg at forskjellene mellom studiene i hovedsak kunne forklares ut fra svarprosenten og operasjonelle definisjoner. Sætre (Finkelhor, 1994b; Sætre, 1997) konkluderte, bl a med utgangspunkt i de ovennevnte to artiklene, med at omkring 10–20 % av den kvinnelige befolkningen og rundt 5–10 % av den mannlige i vestlige land har vært utsatt for seksuelle overgrep før de fyller 18 år. Tallene inkluderer alt fra overgrep uten berøring (blotting, posering, filming, forslag eller krav om seksuelle ytelser, nesten-voldtekter) via beføling og masturbering til samleie.
Finkelhor fant i sin gjennomgang (Finkelhor, 1994b) at jenter var halvannen til tre ganger mer utsatt for overgrep enn gutter. Sammenlignet med gutter er jenter videre gjennomgående mer utsatt for intrafamiliære overgrep. Disse utgjør mellom en tredjedel og halvparten av jentenes overgrepserfaringer, men bare omkring en tiendedel til en femtedel av guttenes erfaringer (Finkelhor, 1994a). I den norske undersøkelsen fra 1986 (Sætre, Holter, & Jebsen, 1986) var 20 % av de overgrepsutsatte barna utsatt for overgrep fra foreldrefigurer, omsorgspersoner eller slektninger, og 45 % var utsatt for overgrep fra «andre kjente personer» som en nabo, venner av familien osv.
Overgriperne er hovedsakelig gutter og menn. Forskjellige prevalensundersøkelser antyder at ca. hver tiende overgriper er en kvinne (Finkelhor, 1994a; Sætre, Holter, & Jebsen, 1986). Overgrep fra jevnaldrende eller barn eller ungdom under 18 år som forgriper seg på barn, utgjør omkring en tredjedel av overgrepene (Becker & Kaplan, 1988; Finkelhor, 1994a).
Mange av omfangsstudiene baserer seg på selvrapportering i spørreskjemaundersøkelser. Dette kan gi usikre tall, bl a fordi de som velger å svare på spørreskjemaet, ikke behøver å være representative for befolkningen som helhet, men også fordi overgrep dissosieres, fordi forskjellige forskere definerer overgrep forskjellig, og fordi de utsatte har en ulik forståelse av de forskjellige definisjonene og ulik tolkning av hva de har vært utsatt for. Undersøkelser fra USA viser videre at mindre enn halvparten av de utsatte forteller om eller avslører overgrepet i nær tidsmessig tilknytning til hendelsen. En stor andel forteller ikke om overgrepet før de blir spurt for eksempel i forbindelse med at de deltar i en spørreundersøkelse (Elliot, 1993; Finkelhor, Hotaling, Lewis, & Smith, 1990). Undersøkelser av ofre for dokumenterte seksuelle overgrep tyder på at mer enn en tredjedel ikke forteller om overgrepene når de blir spurt som voksne(Widom & Morris, 1997; Williams, 1994). En gjennomgang av flere amerikanske studier viser dessuten at bare 6–12 % av de overgrepene som avsløres, blir rapportert til myndighetene (Svedin, 1999). Mørketallene mht seksuelle overgrep mot barn er derfor høye, og det er vanskelig å gi sikre anslag på mørketallenes størrelse.
I år 2006 ble det i Norge anmeldt totalt 564 tilfeller av seksualforbrytelser mot barn fra 0-9 år og 1364 tilfeller mot barn i alderen 10-19 år. (Statistisk sentralbyrå 2006, Tabell 8 Personoffer, etter kjønn, alder og type hovedlovbrudd. 2006. Absolutte tall,). Flere av forholdene ligger mange år tilbake i tid. Videre tyder mye på at hjelpeapparatet bare får kjennskap til en begrenset del av overgrepssakene. Det er grunn til å anta at det er betydelig større forekomst av overgrepserfaringer blant barn som registreres i hjelpeapparatet, enn blant andre barn. Ansatte i hjelpeapparatet er fortsatt ikke tilstrekkelig oppmerksomme på problematikken. Bildet kompliseres av at mange av sakene sorterer under andre diagnoser eller saksnavn, og at det er uensartete rutiner for registrering.
Fra enkelte hold er det reist kritikk mot de foreliggende omfangsundersøkelsene (Kutchinsky, 1997; Sandfort, 1997; Sjøgren, 1997). Kritikerne har bl a ment at definisjonene av overgrep har vært for vide og at de ”milde overgrepene” ikke bør inkluderes i beregningene. Målet med generelle omfangsundersøkelser må likevel være å gi et mest mulig fullstendig bilde av barns erfaringer med seksuelle krenkelser. Derfor må definisjonene som brukes i undersøkelsene, i utgangspunktet være vide nok til å fange opp alle aspekter av problemområdet. Dette er selvsagt ikke til hinder for at man på et seinere stadium snevrer inn definisjonene eller legger inn spesielle filtre, for eksempel for å studere konsekvenser av ulike typer overgrep i forskjellige sub-populasjoner. Et viktig poeng er imidlertid at den enkelte forsker gjør rede for hvilke kriterier og definisjoner vedkommende har lagt til grunn og drøfter gyldigheten av egne resultater ut fra dette.
Forekomst av seksuelle overgrep i norske studier. Prosenter (K=kvinner, M=menn)
| |
Omfang |
Definisjon |
Alder |
Utvalg |
Metode og svarrate |
|
Oslo-under-søkelsen
2003 |
8% K
4% M |
Utnyttet eller misbrukt seksuelt før fylte 16 år |
Før fylte 16 år |
Tilfeldig utvalg på 8000 inn-byggere i Oslo, i alderen
24-55. |
Postal survey Svarprosent 56 |
|
Pedersen og Aas 1995 |
17% K 1% M |
All seksuell kontakt mellom barn (<13år) og voksne (>17år), samt tilfeller av seksuell kontakt etter fylte 13 år hvor det er brukt makt |
Før fylte 20 år |
465 ung-dommer i Osloområdet1 |
Postal survey Svarprosent 90 |
|
Tambs 1994 |
13% K 7% M |
Seksuell kontakt som omfatter berøring av genitalia |
Før fylte
18 år |
Nasjonalt befolknings-utvalg på 5000 i alderen
18-60 år |
Postal survey Svarprosent 37 |
|
Schei, Muus og Bendixen 1994 |
19% K 4% M |
Seksuelle overgrep omfatter både overgrep av ikke-fysisk karakter (eks forslag om å utføre seksuelle handlinger, se på en annens kjønnsorganer) og overgrep som inbefatter fysisk kontakt (fra beføling til ulike former for samleie/
penetrering) |
Før fylte 18 år |
1322 tilfeldig utvalgte studenter i Trondheim |
Utdeling av spørre-skjemaer på forelesninger Svarprosent kvinner 79, menn 72 |
|
Sætre m.fl 1986 |
19% K 14% M |
Seksuelle overgrep omfatter både overgrep av ikke-fysisk karakter (eks forslag om å utføre seksuelle handlinger, se på en annens kjønnsorganer) og overgrep som innbefatter fysisk kontakt (fra beføling til ulike former for samleie/
penetrering) |
Før fylte
18 år |
Lands-representativt utvalg på 2135 personer 15 år og eldre |
Utdeling av spørre-skjemaer i tilknytning til MMIs månedlige omnibusser Svarprosent 48 |
1) tabell hentet fra rapporten Den skjulte volden (Pape & Stefansen, 2004)
Referanser
Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven), Justis- og politidepartementet. (2005)
Becker, J. V., & Kaplan, M. (1988). The assessment and treatment of adolescent sexual offenders. Advances in Behavioral Assessment of Children and Families, 4, 97-118.
Edgardh, K., & Ormstad, K. (2000). Prevalence and characteristics of sexual abuse in a national sample of Swedish seventeen-year-old boys and girls. Acta Paediatrica, 89(3), 310-319.
Elliot, D. M. (1993). Disclosing Sexual Abuse: Predictors and Consequences. Proceedings of the 1993. San Antonio Texas: International Society for Traumatic Stress Studies.
Finkelhor, D. (1994a). Current information on the scope and nature of child sexual abuse. The Future of Children. Sexual Abuse of Children, 4, 31-53.
Finkelhor, D. (1994b). The international epidemology of child sexual abuse. Child Abuse & Neglect, 18, 409–417.
Finkelhor, D., Hotaling, G., Lewis, I., & Smith, C. (1990). Sexual abuse in a national survey of adult Men and women. Child Abuse & Neglect, 14, 19-28.
Gorey, K. M., & Leslie, D. R. (1997). The prevalence of child sexual abuse: Integrative review adjustment for potential response and measurement biases. Child Abuse & Neglect, 21, 391–398.
Kutchinsky, B. (1997). Seksuelle overgrep mot barn-panikken. In A. Holgerson & L. H. Sjögren (Eds.), Seksuelle overgrep mot barn – et kritisk perspektiv (pp. 11-25). Bergen: Bokforlaget.
Pape, H., & Stefansen, K. (2004). Den skjulte volden. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Sandfort, G. M. (1997). Studier av seksuelt misbrukte barn: En oversikt, en kritisk gjennomgang og nye data. In A. Holgerson & L. H. Sjögren (Eds.), Seksuelle overgrep mot barn – et kritisk perspektiv (pp. 11-25). Bergen: Bokforlaget.
Sjøgren, L. H. (1997). Avvikende eller normalt. Hvem bedømmer – og etter hvilke kriterier? In A. Holgerson & L. H. Sjögren (Eds.), Seksuelle overgrep mot barn – et kritisk perspektiv (pp. 11-25). Bergen: Bokforlaget.
Svedin, C.-G. (1999). Expertrapport, Sexuella övergrepp mot barn - Definitioner och förekomst. Stockholm: Socialstyrelsen.
Sætre, M. (1997). Samfunnsproblemet som forsvant. En kritikk av tendensen til å minimalisere omfanget av seksuelle overgrep mot barn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 34, 53-61.
Sætre, M., Holter, H., & Jebsen, E. (1986). Tvang til seksualitet. En undersøkelse av seksuelle overgrep mot barn. Oslo: Cappelen.
Widom, C. S., & Morris, S. (1997). Accuracy of adult recollections of childhood victimization: Part 2. Childhood sexual abuse. Psychological assessment, 9(1), 34-46.
Williams, L. (1994). Recall of the childhood trauma. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 62, 1167-1176