Faglitteratur om: Intervensjon, forebygging og behandling

 

Forebygging av vold, overgrep og traume

Forebygging

• WHO (2011). European report on preventing elder maltreatment.Geneva, World Health Organisation.
• Glad, K. A., Øverlien, C., Dyb, G. (2010). Forebygging av fysiske og seksuelle overgrep mot barn. En kunnskapsoversikt. NKVTS nettpublikasjon 2010.
• Befring, E. (2008). Forebygging i en psykososial kontekst. I: E. Befring og R. Tangen (red), Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen. Kap 7, s. 170-192.
• Weisæth, Lars & Dalgard, Odd Steffen (Red) (2000, 2008). Psykisk Helse. Risikofaktorer og forebyggende arbeid. Kap 10: Traumerelaterte lidelser. Oslo: Gyldendal akademiske, s. 205-236.
• Waaktaar, T., Christie, H., m.fl (2004). How can young people’s resilience be enhanced? Clinical Child Psychology and Psychiatry, vol 9(2):167-183.
• WHO (2002): World report on violence and health. Geneva, World Health Organisation, kapitlene 2, 3, 5 og 9.
• Dalgard, O. S. (2000). Strategier og virkemidler.I Psykisk helse. Riskofaktorer og forebyggende arbeid, Dalgard (red.), Gyldendal Akademisk, Oslo, s. 49-67.
• Weisæth, L. (2000). Traumerelaterte lidelser. I Psykisk helse. Riskofaktorer og forebyggende arbeid, Dalgard (red.). Oslo, Gyldendal Akademisk, s. 205-225.

Vold og hjelpeapparatet

• Sentio Research (TBA). Rapportering fra krisesentrene 2010. Trondheim, Sentio Research, Norge.
• Jonassen, W., Skogøy, E. (2010). Et hjem for oss, et hjem for deg…” En studie om endring i brukersammensetning og bruk av krisesentrene. Oslo, NKVTS rapport 1/2010, kap. 2, 9 og 10.
• Johansson, P. (2010). Behandlingsforskning - utøvere av vold mot partner. Oversikt over forskning på feltet. Oslo, NKVTS, nettpublikasjon.
• Myhre, M. C., Lindboe, A., Dyb, G. (2010). Oppdager sykehusene barnemishandling? En kartlegging av utredningspraksis. Oslo, NKVTS, nettpublikasjon.
• Hjemdal, O. K., Engnes, K. (2009). Å spørre om vold ved svangerskapskontroll. Rapport fra et forsøksprosjekt i fire kommuner. Oslo, NKVTS rapport 1/2009.
• Jonassen, W., Sogn, H., Olsvik, V. M., Hjemdal, O. K. (2008). Kunnskap – kvalitet – kapasitet. En nasjonal utredning om krisesentrenes kompetanse. Oslo, NKVTS rapport 2/2008.
• Skogøy, E. (2008). Arbeid med voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn (veileder). Oslo, NKVTS nettpublikasjon.

Opplæring

• Neumayer, S. M., Meyer, A. M., Sveaass, N. (2008). Forebygging av vold i oppdragelse. Samarbeid mellom hjelpeapparat og minoritetsforeldre - en kunnskapsoversikt. Oslo, NKVTS nettpublikasjon.
• Øverlien, C., Sogn, H. (2007). Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle. Oslo, NKVTS rapport 3/2007.
• Jonassen. W. (2007). Arbeid med voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn - Erfaringer med et opplæringsprogram. Oslo, NKVTS nettpublikasjon.
• Brunvatne, R. (1997). Flyktningers psykiske helse. Risikofaktorer og forebyggende arbeid. I N. Sveaass & E. Hauff (red), Flukt og fremtid. Psykososialt arbeid med flyktninger. Oslo, Ad Notam Gyldendal, s. 101-117.

Behandling av personer utsatt for vold, overgrep og traumer

Om samtalen

• Langballe, Å. (2011). Den dialogiske barnesamtalen. Hvordan snakke med barn om sensitive temaer. Oslo: NKVTS. Nettpublikasjon.
• Langballe, Å., Gamst, K., Jacobsen, M. (2010). Den vanskelige samtalen. Barneperspektiv på barnevernarbeid. Kunnskapsbasert praksis og handlingskompetanse. Oslo: NKVTS rapport 2/2010
• Langballe, Å. & Gamst.K.T. (2006). En dialogisk tilnærming til kommunikasjon med barn. I Samtaler med små barn etter barneloven. Artikkelsamling. Barne- og familiedepartementet, 2006. s. 34-47.
• Gamst, K.T., Langballe, Å. (2004). Barn som vitner. En empirisk og teoretisk studie av kommunikasjon mellom avhører og barn i dommeravhør. Utvikling av en avhørsmetodisk tilnærming. Oslo: Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO.
• Fife, A. (2002). Tverrkulturell kommunikasjon. Yrkeslitteratur as 2002.
• Dahl, Ø. (2001). Møter mellom mennesker - Interkulturell kommunikasjon. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag 2001

Barn og unge

• Langballe, Å., Gamst, K., Jacobsen, M. (2010). Den vanskelige samtalen. Barneperspektiv på barnevernarbeid. Kunnskapsbasert praksis og handlingskompetanse. Oslo, NKVTS rapport 2010/2.
• Cohen, J. A., Berliner, L., Mannarino, A. (2010). Trauma focused CBT for children with co-occurring trauma and behavior problems. Child Abuse and Neglect 34 (2010), s. 215-224.
• Evans, S. E., Davies, C., DiLillo, D. (2008).Exposure to domestic violence: A meta-analysis of child and adolescent outcomes. Aggression and Violent Behavior 13, s. 131-140.
• Hennum, R. (2008). Retten til beskyttelse mot vold, overgrep og utnyttelse. I N. Høstmælingen, E. S. Kjølholt og K. Sandberg (red.), Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge. Universitetsforlaget, Oslo, s. 254-276.
• Lassen, R., Stang, E. G. (2008). Barns rett til familie og omsorg, særlig om barnevernet. N. Høstmælingen, E. S. Kjølholt og K. Sandberg (red.), Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge, Oslo: Universitetsforlaget, s. 131-151.
• Silverman, W. K., Ortiz, Claudio D., Viswesvaran, Chockalingham et al. (2008). Evidence-Based Psychosocial Treatments for Children and Adolescents Exposed to Traumatic Events. Journal of Clinical Child and Adolescent Psychology, 37(1), s. 156-183.
• Najjar, F., Weller, R. A., Weisbrot, J., Weller, E. B. (2008). Post-Traumatic Stress Disorder and Its Treatment in Children and Adolescents. Current Psychiatry Reports, 10:104–108.
• Langballe, Å. (2007). Forholdet mellom frie og spontane beretninger fra barn i dommeravhør, og påliteligheten i barnets utsagn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 44, 868-877.
• Jensen, T. (2007) Hvordan kan vi forstå og hjelpe barn og ungdom som har vært utsatt for traumer? I: H. Haavind & H. Øvereide (red), Barn og unge i psykoterapi: Bind I. Oslo: Gyldendal akademisk. s. 295-327.
• Dyregrov, A., Yule, W. (2006). A review of PTSD in Children. Child and Adolescent Mental Health Volume 11, No. 4, s. 176-184.
• Raundalen, M., Schultz, J. H. (2006). Krisepedagogikk. Hjelp til barn og ungdom i krise. Oslo, Universitetsforl. Kap 3, 61-87 & 8, 217-230.
• Dybdahl, R. Christie, H.J., Eid, J. (2006). Psykososialt arbeid med barn og familier som er asylsøkere og flyktninger i Norge. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 43(12), s 1300-1308.
• Jensen, T. K., et al. (2005). Reporting possible sexual abuse: A qualitative study on children’s perspectives and the context for disclosure. Child Abuse and Neglect 29 (2005), s. 1395-1413.
• Gelles, R. (2005). Protecting childreniIs more important than preserving families. I D. R Loseke, R. J. Gelles, and M. M. Cavanaugh, (ed.), Current Controversies on Family Violence,  London, New Delhi: Sage Publications, Thousand Oaks, s. 329-340.
• Wexler, R. (2005). Family Preservation is the safest way to protect most children. I D. R Loseke, R. J. Gelles, and M. M. Cavanaugh, (ed.), Current Controversies on Family Violence,  London, New Delhi: Sage Publications, Thousand Oaks, s. 311-328
• Feiring, C., Taska, L., Chen, K. (2002). Trying to Understand Why Horrible Things Happen: Attribution, Shame, and Symptom Development Following Sexual Abuse. Child Maltreatment, Vol. 7, No. 1, s. 25-39.
• Pine, D. S., Cohen, J. A. (2002). Trauma in Children and Adolescents: Risk and Treatment of Psychiatric Sequelae. Society of Biological Psychiatry, Vol. 51(7), s. 519-531.
• Salmon, K., Bryant, R. A. (2002). Posttraumatic stress disorder in children. The influence of developmental factors. Clinical Psychology Review 22, s. 163-188.

Kjønn

• Olsvik, V. M. (2010). Overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne. En kunnskapsoversikt. Oslo, NKVTS nettpublikasjon.
• Thoresen, S., Øverlien, C. (2009). Trauma victim: Yes or no?: Why it May Be Difficult to Answer Questions Regarding Violence, Sexual Abuse, and Other Traumatic Events.Violence Against Women No 15, Sage publications, s. 699-718.
• Vatnar, S. K. B. (2009). An Interactional Perspective on Help-Seeking Women Subject to Intimate Partner Violence. Faculty of Medicine, University of Oslo.
• Kelly et al (2008). Differentiation among types of intimate partner violence: Research update and inplications for interventions. Family Court Review 46(3), 476-499.
• Eidheim, S. (2007). Å leve på sperret adresse. En forstudie av kvinner som lever på sperret adresse grunnet vold i nære relasjoner. Oslo: PHS Forskning 2007:1.
• Ferraro, Kathleen (2006). Neither ANGELS nor Demons: Women, Crime and Victimization. Boston: Northeastern University Press, særlig kapittel 2: Irreconcilable Differences: Women’s Encounters with the Criminal Processing System.
• Berntsen, K. (2005). Hjelperens rolle – i arbeidet med voldsutsatte kvinner og deres barn. Krisesentersekretariatet, Oslo.
• WHO (2005). WHO Multi-country Study on Women’s Health and Domestic Violence against Women. Initial results on prevalence, health outcomes and women’s responses. Summary report. WHO, Geneva.
• Downs, D. A., Fisher, J. (2005). Battered Woman Syndrome: Tool of Justice or False Hope in Self-Defence Cases?. D. R. Loseke, R. J. Gelles, and M. M. Cavanaugh, (ed.). Current Controversies on Family Violence,  London: Sage Publications, Thousand Oaks, s. 241-255.
• Jonassen, W. (2005). Marching on the spot? Dealing with violence against women in Norway, Tackling men’s violence in families. I M. Eriksson,  M. Hester, and K. Pringle, (eds), Nordic issues and dilemmas, Bristol, UK, The Policy Press.
• Van der Weele (2005). Psykologtjeneste på Oslo Krisesenter – et samarbeidsprosjekt mellom Oslo Krisesenter og Alternativ til vold år 2002-2004. Alternativ til Vold (ATV), prosjektrapport (Rehabilitering prosjektnr. 2001/3/0043).
• Jonassen, W., Eidheim, F. (2001). Den gode vilje. NIBRs Pluss-serie; 1-2001, Oslo.
• Tutty, L. M. (1996). Post-shelter Services: The Efficacy of Follow-Up Programs for Abused Women. Research on Social Work Practice, Vol. 6 No 4, s. 425-441.

Voldtekt

• Allen, S. (2002). Male Victims of Rape: Responses to a Perceived Threat to Masculinity. I: Hoyle, Carolyn & Richard Young (red): New Visions of Crime Victims. Oxford: Hart Publishing, s. 23-48.
• Dahl, S. (1996). Terapi med voldtektsutsatte, Aktiv psykoterapi, Reichelt, S. og Haavind, H. (red.), Ad Notam, Gyldendal, Oslo, s. 150-168

Migrasjon

• Varvin, S. (2010). Kap. 23 ”Psykiske og psykososiale problemer hos flyktninger og innvandrere” og Kap. 24 ”Overgrep og traumatisering”. I F. Skårderud, S. Haugsgjerd, og E. Stänicke, E. (red.), Psykiatriboken. Sinn – kropp – samfunn. Oslo, Gyldendal Akademisk.
• Varvin, S. (2008). Flyktning pasienten. Universitetsforlaget, Oslo. Kap. 3, s. 35 – 52 og Kap. 5, s. 68 – 87.
• Solveig, D., Sveaass, N., Varvin, S. (2006) Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger - veileder. Oslo, NKVTS.

Torturofre

• Stang, E. G. (2008). Barn, tortur og retur. Den rettslige betydningen av barnespesifikk tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling i asylsaker, herunder barns returvern, Institutt for offentlig retts skriftserie nr. 4/2008, Oslo, kap. 3, 4 og 5.

Katastrofer

• Dyb, G., Jensen, T. K., & Nygaard, E. (2011). Children's and parents' posttraumatic stress reactions after the 2004 tsunami. Clinical Child Psychology and Psychiatry, 16(2), 1-14.
• Heir, T., Hussain, A., Weisæth, L. (2008). Managing the after-effects of disaster trauma:, the essentials of early intervention. European Psychiatric review, 1, s. 66-69.
• Jensen, T. K., Dyb, G., Hafstad, G. S., Nygaard, E., & Lindgaard, C. V. (2008). Tsunamien: Berørte barn og deres familier. Oslo: NKVTS, rapport nr. 4/2008.
• Meyer, F., Storholt, T., & Hjemdal, O.K. (2008). Nasjonal støttegruppe for pårørende, overlevende og berørte etter flodbølgekatastrofen 2004. En studie av organisering og virksomhet. Oslo: NKVTS, rapport nr. 1/2008.
• Thoresen, S. (2007). Mestring og stress hos innsatspersonell og journalister mobilisert til Tsunamikatastrofen. Oslo: NKVTS, rapport nr. 2/2007.
• Se også andre referanser fra NKVTS sin forskning på Tsunami-katastrofen i 2004...

Post-traumatic stress disorder (PTSD)

• Foa, E. B., Keane, T. M., Friedman, M., Cohen, J. A. (2009). Effective Treatments for PTSD. Practise Guidelines from the International Society for Traumatic Stress Studies, 2nd edition, hele boka, kap. 2, 3 og 9 (med unntak av side 264), kap. 10 og 14
• Bisson J., Andrew, M. (2007). Psychological treatment of post-traumatic stress disorder (PTSD)(Review). The Cochrane Collaboration Library, Issue 3, s. 1-19.
• Benum, K., Anstorp, T. og Jakobsen, M. (2006). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg, Universitetsforlaget, Oslo.

Posttraumatisk vekst (PTG)

• Hafstad, G. S. (2011). In the Aftermath of a Disaster. Meaning Making and Posttraumatic Growth in Norwegian Children and Adolescents who were exposed to the 2004 Tsunami. Dr. grads avhandling ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo.
• Hafstad, G. S., Sigveland, J. (2008). Posttraumatisk vekst: Et mer helhetlig syn på posttraumatisk tilpasning. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 12, 2008, side 1507-151

Mer om offerrollen

• Davis, R. C., Weisburd, D., Taylor, B. (2008). Effects of Second Responder Programs on Repeat Incidents of Family Abuse. A Systematic Review. NCJRS.
• Leer-Salvesen, P. (2008). Forsoning etter krenkelser. Fagbokfolaget, Bergen, kap. 9, s. 191-207.
• Van Dijk, J. (2008). In the Shadow of Christ? On the Use of the Word "Victim" for Those Affected by Crime. Criminal Justice Ethics, Winter/Spring 2008, 13-24.
• Sogn, H., Lorentzen, J., Holter, Ø. G. (2006). Research on Violence in Norway, kapittel 3 og 4, s. 27-45.
• Osthoff, S., Maguigan, H. (2005). Explaining Without Pathologizing: Testimony on Battering and Its Effects. D. R. Loseke, R. J. Gelles, and M. M. Cavanaugh, (ed.). Current Controversies on Family Violence,  London: Sage Publications, Thousand Oaks, s. 225-240.
• Nilsson, B., (2003). Brottsoffer. Offerskapets innebörder och villkor i (o)säkerhetens kultur. Umeå: Borea
• Ekblad, S., Jaranson, J.M. (2004). Psychososial Rehabilitation. I J. P. Wilson & B. Drozdek., Broken Spirits. New York: Brunner-Routledge. Kap. 23, s. 609 – 636.
• Eisikovits, Z., Winstock, Z, et al. (2002). Structure and Dynamics of Escalation From the Victim's Perspective. Families in Society, 2002, v. 83, no. 2, s. 142-152.
• Skårderud, F., (2001). ”Tapte ansikter” og ”Det tragiske mennesket” (introduksjon til en skampsykologi). I  T. Wuller (red), Skam – perspektiver på skam, ære og skamløshet i det moderne, Oslo, Fagbokforlaget, s. 37-68.
• Kontoret for voldsoffererstatning: www.voldsoffererstatning.no. 
  og Veiledning til søkere.

Utøvere

• Hermstad, K. (2010). Forbrytelse og selvforståelse. Om menn som begår seksuelle overgrep. Tapir Akademisk forlag, Trondheim, kapitlene 4, 5 og 6.
• Johansson, P. (2010). Behandlingsforskning - utøvere av vold mot partner. Oversikt over forskning på feltet. Oslo, NKVTS nettpublikasjon
• Jonassen, W., Paulsen, M. (2007). Hjelp og behandling til personer med volds- og aggresjonsproblemer. En nasjonal kartlegging av tilbud. Oslo, NKVTS, notat 1/2007.
• Winstok, Z., Eisikovits, Z., Gelles, R. (2002). Structure and dynamics of escalation from the batterer's perspective, Families in Society, 83, 129-141.
• Holter, Ø. H. (2002). Vold i mannsforskningens lys, I M. Råkil, (red). Menns vold mot kvinner. Behandlingserfaringer og kunnskapsstatus, Universitetsforlaget, Kap.11, s. 205-223.
• Langfeldt, T. (1990). Voldtektsforbrytere i gruppeterapi, Menn i forandring: en tydeliggjøring av problemer og utviklingsmuligheter, Anstorp, T. og Axelsen, E. (red.), Tano, Oslo, s. 169-189.

Behandling av sorg

• Prigerson, H. G., Vanderwerker, L., Maciejewski, P. (2008). A case for inclusion of prolonged grief disorder in DSM-V., in M. S. Stroebe, R. O. Hansson, H. Schut, & W. Stroebe (eds.), Handbook of bereavement research and practice. American Psychological Association.
• Dyregrov, A. (2006). Komplisert sorg: teori og behandling. Tidsskrift for norsk psykologforening, nr. 43, s. 779-786
• Zhang, B., El-Javahri, B.S., Prigerson, H. (2006). Update on Bereavement Research: Evidence-Based Guidelines for the Diagnosis and Treatment of Complicated Bereavement. Journal of Palliative Medicine, Vol. 9, No. 5, s. 1188-1203.
• Schut, H., Stroebe, M. S. (2005). Interventions to Enhance Adaption to Bereavement. Journal of Palliative Medicine, Vol. 8, Supplement 1, s. 140-147.
• Raphael, B., Wooding, S. (2004). Early mental health interventions for traumatic loss in adults, in B. T. Litz (ed.), Early intervention for trauma and traumatic loss. New York, Guilford Press, s.147-178.
• Wortman, C. B., Silver, R. C. (1989). The myths of coping with loss. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 57, s. 349-357.