Rapporten er basert på materiale fra en av delstudiene i Tsunamiprogrammet; ”Opplevelser og reaksjoner hos de som var der”, som retter seg mot norske reisende over 18 år.
Rapporten gir et bilde av hva de norske reisende ble utsatt for under og etter katastrofen, hjelpebehov og mottatt hjelp både i katastrofeområdet og etter hjemkomst til Norge, fysisk og psykisk helse i ettertid, sykefravær, bruk av profesjonell hjelp og endringer i verdensanskuelser.
Resultatene viser at mange av de berørte nordmennene som befant seg i områder ble hardt rammet av katastrofen. En del ble selv tatt av vannmassene, og var i fysisk fare. I tillegg ble en stor andel utsatt for andre belastninger i katastrofeområdet før hjemreise. Mange oppga at både i katastrofeområdet og i tiden etter hjemkomst var hjelp fra nærstående svært viktig for dem. Mange var også fornøyde med de offentlige hjelpetilbudene, selv om ikke alle hadde hatt behov for hjelp fra det offentlige.
Et mindretall, men likevel en betydelig andel utviklet helseproblemer i etterkant av katastrofen som søvnvansker, følelsesmessig ustabilitet, svekket hukommelse og konsentrasjonsproblemer. Relativt mange opplevde endringer i verdensanskuelser i etterkant av Tsunamikatastrofen.