Til tross for lav svarprosent og andre begrensinger i undersøkelsen er det likevel noen forhold som kan fremheves:
- Dersom fastlegene skal ha en rolle i forhold til fremtidige katastrofer, må denne rollen klargjøres og inngå i beredskapsplaner.
- Ved store variasjoner i eksponeringsgrad mellom de som er berørt av katastrofen, bør en første avklaring og grovsortering foretas av de som først registrerer og mottar katastrofeofrene. Det må også legges vekt på å sikre at oversiktene over rammede er mest mulig korrekte
- Kontakten med fastlegene bør skje direkte fra sentrale myndigheter. Oversikter over hvem den enkelte fastlege skal kontakte bør utarbeides sentralt og sendes direkte til fastlegen.
- Erfaringer fra tidligere katastrofer viser at katastroferammede med alvorlige psykiske følgeskader ikke alltid selv søker hjelp. At legen tok kontakt med de tsunamirammede ser imidlertid ikke ut til å ha ført til negative reaksjoner. Dette tilsier at en slik aktiv strategi også bør velges ved fremtidige katastrofer.